Gå tilbake til Gjestfrihet
Gå opp til Top
Gå frem til Maktstrukturer
Khaal og qaraaba
Det kaledeiske folket bestod opprinnelig av syv forskjellige stammer,
khaal, som kom til det nåværende Kaldoc på flukt fra en fiende som
har vært glemt i flere tusen år. De slo seg etterhvert sammen med andre
folkeslag i nærheten, og disse ble tatt opp som nye stammer. Denne formen
for assimilering har fortsatt opp igjennom tidene, og etter at Dalgeerne
ble innlemmet omkring år 420, har
tallet på stammer vært 49.
Mye av khaalenes funksjon har forsvunnet etterhvert som grensene mellom dem
har blitt visket ut, men en del tradisjoner holder man fremdeles på; for
eksempel er Kaldocs landområder fordelt mellom stammene etter deres
tradisjonelle tilholdssteder, det samme gjelder enkelte handelsruter.
Mange kaledeere har hatt et nesten nasjonalistisk forhold til sin khaal, og
nå som kasmenistanernes innflytelse er redusert, begynner disse følelsene å
våkne til live igjen. Det har blitt vanlig å kle seg i khaalens farger, og
gjenoppta gamle fester og tradisjoner.
Mens stammetilhørighet etterhvert har blitt mindre viktig, har betydningen
av 'aal, slekt, stadig økt. Slekten er en kaledeers viktigste
(og eneste, etter at kasmenistanerne okkuperte landet) sosiale
sikkerhetsnett. Hvis man havner i økonomisk nød, har ens slektninger plikt
til å hjelpe, og blir man utsatt for noe kriminelt, er det slektens oppgave
å påse at walier og quadier gjør sitt for å ordne opp.
En slekt består som oftest av såpass få personer at man har en rimelig
sjanse til å kjenne dem alle, men enkelte av de gamle og ærverdige slektene
er så store at det er nærmest umulig å få oversikt over dem. Normalt deler
en slekt seg ganske naturlig når den blir for stor--en slekt består
vanligvis av kvinner og ugifte menn med felles oldemor eller tippoldemor,
samt de som har kommet til slekten ved inngifte.
Slekt kan også bety sosial status, særlig for de som tilhører de gamle
slektene, som kan føre sin linje tilbake til historiske berømtheter.
Særlig etter den kasmenistanske invasjonen har dette blitt viktig; for
mange er det lettere å stole på noen som kommer fra en velkjent og vel
ansett slekt, enn en som man ikke vet noe som helst om.
Familien er kanskje det viktigste i en kaledeers sosiale liv, og består av
ens aller nærmeste; mor, far, ugifte barn, ugifte tanter og onkler,
eventuelt besteforeldre, kanskje også gifte barn og deres ektefeller.
Familien bor og reiser sammen; hvis man flytter ut av familiens telt,
danner man sin egen familie.
I tillegg til å kle seg i familiens farger, er det vanlig å markere
familietilhørighet i navnet, enten ved å legge familienavnet til etter sitt
eget navn, for eksempel Sheherasade al-Samara, eller ved å referere
til sin mors (eller fars) navn; Kalmaneira kera Kalmajid. Sistnevnte
form (kera) er den eldste måten å markere familietilhørighet på, og
er populær hos embedskvinner og satara'yad'Kala. Enkelte krigere refererer til sin
fars navn (hvis han også var en stor kriger), som i Sulaiman bin
Sa'ud eller Isan ibn Mustafa.
Det er vanlig at familien har felles økonomi, og at familiens medlemmer
bringer sine inntekter til familiens overhode, som regel moren i huset.
Kaledeerne har et fleksibelt forhold til familie. Dersom man ikke har
ønsket slektskapsforhold fra naturens side, kan man ordne dette gjennom et
rituale; for eksempel kan to fjerne slektninger som er gode venner, gjøre
seg til fetter og kusine, eller man kan ta til seg et foreldreløst barn, og
gjøre det til sitt eget. Det nye familieforholdet vil være gyldig og
akseptert både juridisk og sosialt.
Å markere stamme og slektstilhørighet med fargede bånd, khafiyr, er
en av de eldste kaledeiske tradisjonene. Det vanligste er å bruke lange
tøystykker av bomull, lin eller silke, og knytte dem om livet som et belte,
slik at endene henger ned omtrent til knærne. En annen variant er å bruke
tynne remser og surre rundt hodeplagget, med en "hale" hengende ned på
skuldrene eller ryggen. Det er heller ikke uvanlig å pynte våpen på denne
måten.
Hver khaal har sin måte å vikle sin khafiyr på, men for nesten alle er det
bare en enkel variasjon over følgende grunnleggende regel; smale remser i
'aalens farge vikles rundt et bredere tøystykke i khaalens farger, og
eventuelle andre dekorasjoner festes på før khafiyren knyttes om livet.
Bruk av khafiyr har vært dårlig likt blant kasmenistanerne, men det siste
året, etter at dronningen kom tilbake, har bruken tatt seg opp. Det er få
av de yngre som kan gjenkjenne khafiyren til andre enn de største stammene,
og svært få kan identifisere mer en to-tre slekter, men alle kjenner til
dronningens slekt, Kalan. Kalan har sølv som sin farge, og er av
khaal Janna, som har svart som sin farge; khafiyren blir dermed sølv viklet
rundt svart (de som ikke har råd til sølv, bruker gjerne en annen blank
metalltråd, eller i nødsfall hvit silke). Kalan er en gammel slekt, og de
eldre slektene blir sjelden delt, så kan nesten regnes som en liten stamme;
de fleste familiene i Kalan legger derfor til sine egne farger i khafiyren.
Enkelte posisjoner i samfunnet har spesielle regler for khafiyr, enten ved
at det legges til spesielle farger, eller ved å bruke en helt egen khafiyr,
uavhengig av slekt og stamme.
Det meste av stammenes særpreg er forlengst visket ut, men likevel
assosierer man dem fremdeles med spesielle ting, og nå som
følelsene for ens khaal har begynt å våkne til live igjen, er det mange som
prøver å gjenopplive sin khaals særpreg.
- Janna
-
har svart i sin khafiyr, og regnes som den edleste av de syv, for dette
er stammen som dronningen kommer fra. Janna er ofte assosiert med visdom
og nærhet til Kala; mange prester kommer også fra denne stammen.
- Jamiyl
-
er kjent for skjønnhet og vakkerhet, og har lys bladgrønn som sin farge.
For lenge siden var dette den mektigste av stammene, men den er nå
forbigått av Janna og Jalaba.
- Junuwd
-
har tradisjonelt vært stammen mektige krigere har kommet fra, og
fremdeles er det den som har mest kunnskap om kamp og krig. Junuwd har
rødt i sin khafiyr.
- Jaww
-
er kjent for kunst og musikk, og har blått i sin khafiyr.
- Jany
-
har grønt i sin khafiyr, og har jordbruk og husdyr som sin spesialitet.
- Jalaba
-
er stammen med de snedigste handelskvinnene, og de dyktigste
håndverkerne. Jalaba har hvitt i sin khafiyr, ofte silke hvis det er
tilgjengelig.
- Jinn
-
er den minste av de syv opprinnelige stammene, og har gul som sin farge.
Jinn er kjent for sine mange mystikere, magikere og drømmevandrere.
De andre 42 khaalene har selvfølgelig også sine farger og
tradisjoner, og det er flere av dem som kan måle seg med de syv i både
størrelse og status.
Blant kaledeerne finnes det også folk som ikke er mennesker. De fleste av
disse tilhører Jinn-stammen, men de finnes også i andre stammer (ofte med
blandet blod). De vanligste rasene (utenom mennesker) er
- Sabaa
- ser stort sett ut som mennesker, ihvertfall for de som
ikke har levd lenge nok med dem til å legge merke til forskjellene.
Sabaa-folket ser ut til å være mer tilpasset ørkenen enn vanlige
mennesker; de tåler varmen, tørsten og sanden langt bedre. De eldes også
saktere (en hundreåring kan se ut til å være 20-30 år), og lever lenge.
Dessverre er de ikke særlig fruktbare, det er få som får mer enn ett eller
to barn. Under okkupasjonen har mange sabaa'er lidd en unaturlig død i
ung alder, derfor er det langt færre av dem nå enn tidligere.
- Djinner
- er magiske vesener. Enkelte av dem liker å ta
fysisk form for en kortere eller lengre periode, for å leve tilnærmet
vanlige liv. Det finnes også djinner som bor inni ting (lampeånder, for
eksempel), men disse kan vel ikke helt regnes som en del av samfunnet.
- Alver
- finnes i to typer; ørkenalv og skogsalv. Ørkenalv er
vanligst i Kaldoc; de bor i huler under bakken ute i ørkenen, og kommer
stort sett bare frem om natten, i måneskinn. De holder seg stort sett
for seg selv, men de driver litt handel for å få tak i nødvendige varer.
Alvene har trukket seg enda mer tilbake etter at kasmenistanerne kom.
