Gå tilbake til Kala og Kaledeerne
Gå opp til Top
Gå frem til Livet i ørkenen

Lov og moral

Lov og moral danner den grunnleggende rammen for samfunnet. Av lover finnes det to typer: guddommelig lov og vanlig lov. Den guddommelige loven er fastsatt av Kala, og den er evig og allmenngyldig. Vanlige lover lages av dronningen, og blir gjerne forandret etterhvert som samfunnet endrer seg. Lovene gjelder for alle kaledeere, og også for fremmede som oppholder seg hos kaledeere. Moral er gjerne litt forskjellig fra person til person, og fra sted til sted, men kjernen er den samme, og bygger på regler gitt av Kala. Hva som regnes som god moral er særlig avhengig av hvilken religiøs retning man tilhører--siden Rashadi-retningen for tiden er den dominerende, viser dette kapittelet hovedsaklig Rashadi-moral. Brudd på lover kalles forbrytelser, mens brudd på moralske regler kalles synd.

Grunnleggende prinsipper

Brudd på regler forutsetter fri vilje. Et lovbrudd begått under tvang er ingen forbrytelse. Man skal dog være under ganske hardt press før det kan kalles tvang--som oftest vil det være snakk om livsfare. For eksempel er det ikke ulovlig å drepe i selvforsvar, eller stjele hvis man holder på å dø av sult (i et slikt tilfelle vil det derimot være en forbrytelse å hindre tyveriet).

Videre er det intensjonen som teller i skyldspørsmålet. En kan således dømmes for mord, selv om offeret ikke døde. Derimot veier konsekvensen av handlingen tungt når det er snakk om erstatning til offer eller etterlatte.

Mange regler settes ut av kraft når liv, helse eller sjel står i fare.

Straff og erstatning

Straff idømmes etter forbrytelsens alvorlighet, og forbryterens intensjoner. Den vanligste straffen er bøtelegging. Andre straffer kan være pisking, offentliggjøring av forbrytelsen, forbud mot å utføre visse handlinger, tvangsarbeid, etc. Dødsstraff praktiseres ikke, men det kan i uvanlige tilfeller være nødvendig å ta livet av forbryteren hvis det er eneste måte å hindre at forbrytelsen gjentas (dette gjøres i praksis bare med utlendinger og Haÿya-tilbedere, ettersom det er utenkelig at en kaledeer tar livet av en annen kaledeer).

I forbrytelser der noen er skadelidende, vil det vanligvis idømmes erstatning i tillegg til straffen. Meningen med erstatningen er å bøte på den skade som har skjedd. Typiske former for erstatning er tilbakelevering av tyvegods, reparasjon av materielle skader, penger, eller utføring av arbeid. Har man tatt livet av en person, kan man risikere å bli nødt til å forsørge de etterlatte. Hvis derimot ingen skade har skjedd, er det ikke aktuelt med erstatning. (For eksempel, hvis Ali prøver å drepe Ahmed, men Ahmed slipper unna uskadd, kan Ali dømmes for mord, men han slipper å betale erstatning, ettersom Ahmed ikke ble skadd.)

Brennemerking kan gjerne også være en effektiv straff. Man kan enten merke den dømte med hvilken forbrytelse han har begått, eller med hans eget navn. Merking med navnet er ofte mest effektivt; ryktene om forbrytelsen vil spre seg raskt, likeledes med ryktene om forbryterens oppførsel i ettertid.

Dom

Som oftest er det ikke nødvendig å gjøre noen stor sak av uenigheter; man vil gjerne bare be en vel ansett person om å avgjøre saken. Hvis Rifa og Saaid krangler om noe, og de ikke kan bli enige, vil de henvende seg til Ataira, og be henne om råd. Ataira vil da typisk be en av partene, for eksempel Rifa, dra til et hellig sted og sverge på at hun har fortalt sannheten. De fleste pleier å si seg fornøyd med en slik avgjørelse.

Hvis man ikke blir enige, eller om det er snakk om en alvorlig forbrytelse, så er det aktuelt med en rettssak. Rettssaker avgjøres av en quadi (eller kadi, dommer), eventuelt i samråd med personer utpekt av dronningen, eller quadien selv. Dersom en quadi ikke er tilgjengelig, kan en prest, eller i enkelte tilfeller også andre (i militære saker, en emir (hærfører), eller i mindre saker, en wali (vekter/politi), hvis alle parter er enige), fungere som dommer. En person som mener seg uskyldig dømt, eller som ikke er i stand til å utføre den pålagte straff og erstatning, kan appellere til dronningen eller presteskapet.

Det går selvfølgelig også an å klage til den kasmenistanske kommandanten; i såfall blir saken avgjort etter yassa--kasmenistansk lov. Brutalt og urettferdig, med andre ord.

Forbrytelser

Eksempler på forbrytelser er:
Mord og drap:
Med vilje å forårsake, eller ikke forhindre, et annet menneskes død. Planlagt drap (mord), og drap som ikke er utført korrekt (i henhold til avlivingsregler) regnes for mer alvorlig. Det skulle være unødvendig å understreke hvor alvorlig denne forbrytelsen er, og straffen er som regel hard.

De eneste tilfeller der man har lov til å drepe noen, er når offeret er Haÿya-tilbeder, eller noen man er i krig med.

Voldtekt:
Dette regnes som nesten like alvorlig som drap, og straffes omtrent like hardt.
Vold:
Alvoret varierer sterkt; væpnede voldsforbrytelser er mer alvorlige, fremprovosert vold er mindre alvorlig.
Tyveri:
Dette er kanskje en av de vanligste forbrytelsene, og alvorligheten varierer med hva som er stjålet (tyveri av mat, og andre livsnødvendigheter regnes som mer alvorlig enn tyveri av trivielle pyntegjenstander), hvem det er stjålet fra (om tyveriet ville ha stor betydning for offeret), og hvem som er tyven (i hvilken grad tyven hadde behov for gjenstanden). (Eksempel: Iznogood, en omreisende vannhandler, finner Babu vandrende ute i ørkenen, og stjeler den siste vannflasken hans for å få vann til badekaret sitt. Dette tyveriet vil typisk bli likestilt med mord.)
Blasfemi:
Å åpenlyst spotte Kala, gjøre narr av presteskapet, oppsøke onde ånder, eller (mest alvorlig) å tilbe Haÿya. Straffene varierer, men det vil ofte være på tale med en erstatning til presteskapet. Ved tilfeller av Haÿya-tilbedelse, vil man som oftest prøve å finne en straff som gjør sannsynligheten for gjentakelse minst mulig.

Det er i orden å tilbe andre guder, så lenge man ikke er kaledeer.

Forræderi:
Å undergrave eller motarbeide dronningen og det kaledeiske folk. En meget alvorlig forbrytelse.
Svindel:
Svindel og uhederlighet i handel er dårlig likt blant kaledeerne. Ofte er det nesten unødvendig med straff for slike forbrytelser; det er uansett nesten umulig å drive med handel etter at man er dømt for svindel. Ryktet sprer seg raskt.
Tvang:
Å tvinge en annen til å gjøre noe mot sin vilje er en meget alvorlig forbrytelse i seg selv. Hvis man tvinger noen til å utføre en forbrytelse, er man selvsagt ansvarlig for forbrytelsen også.
Korrupsjon:
Dette er en særdeles alvorlig forbrytelse, og straffes som oftest strengt, i tillegg til at man mister sin stilling.

De fleste forbrytelser regnes som mindre alvorlige når de blir begått mot utlendinger.

Synd

Når man bryter sine egne moralske regler, eller Kalas moralske retningslinjer, har man begått en synd. Vanligvis vil det også være en synd å begå en forbrytelse. Det er opp til hver enkelt å gjøre opp for sine synder. Man skal da gjøre sitt beste for å rette på den skade som eventuelt har skjedd. Man går deretter til en prest, forteller henne hvilke synder man har begått, og hun vil ilegge en bot (for eksempel en pengegave, et offer til Kala, etc.). Boten er et symbol på synderens anger. Kala vil tilgi enhver synd når man ber om det, og viser oppriktig anger.

Ekteskap

Ekteskap inngås av fri vilje mellom to personer som elsker hverandre og ønsker å binde seg til hverandre for evig. Under seremonien lover man evig troskap, gjensidig respekt og kjærlighet. Det forutsettes at begge parter er voksne, og avgir løftene av fri vilje.

Ekteskapet er uløselig. Så lenge det er gyldig inngått, er man bundet i all evighet.

Det er som oftest bare de som følger Rashadi-retningen som tenker særlig mye på ekteskap.

Sex

Kaledeerne anser sex for å være en sunn og god ting. Det gir status å være attraktiv, velkledd og en god sexpartner.

Så lenge man ikke er gift, er det vanligvis ingen som forventer at man holder seg til bare én partner--selv når man har en fast kjæreste (men det forventes at man ikke holder noe skjult for kjæresten). Å ha sex (eller gifte seg) med en av samme kjønn er akseptert og utbredt ("noen liker fiken, og andre liker dadler", som kaledeerne pleier å si1).

Hvis du er Faraji, vil du synes at kjæresten er unormalt streng og restriktiv hvis du blir bedt om å ikke forlyste deg med andre. Hvis du er Rashadi, er det derimot ikke uvanlig å holde seg til én, spesielt hvis man tilhører en litt streng retning. Det er forøvrig naturlig å forvente at folk ser forskjell på tilfeldige forlystelser og ekte kjærlighet...

Hvis du derimot er gift (hovedsaklig aktuelt for rashadier) skal du egentlig holde deg til ektefellen (bortsett fra hvis du prøver å forplante deg (med ektefellens velsignelse)). Men hvis ektefellen vet om det, og synes det er greit, er det bare litt umoralsk å hente fiken/dadler fra andre palmer. Hvis du har tro på strenge moralske regler, vil du sikkert synes det er ganske umoralsk.

Selvfølgelig, hvis du går bak ryggen på (eller mot viljen til) ektefellen eller kjæresten, så vil nok de fleste kalle det umorask. Men det går på ærlighet, ikke seksualmoral, og kan sammenliknes med for eksempel løgn og svindel.

Penger, handel og lån

Det finnes mange lover og regler som regulerer handel og økonomiske affærer. Her er noen av dem:

Ettersom det ikke er tillatt å låne ut penger mot renter, er det vanlig at "utlåneren" kjøper andeler i det "låntakeren" har tenkt å bruke pengene til. Utlåneren får så en viss del av avkastningen fra det "lånet" ble brukt til. Eksempel:

Rifa har tenkt å starte en karriere som handelsreisende, og vil derfor kjøpe en kamel og litt krydder. Hun går til den sleipe rikingen Shin eb-Edrar for å skaffe penger. Rifa har nok penger selv til å kjøpe 75% av kamelen og krydderet, og Shin går med på å stille med resten av kapitalen, mot en andel på 25% i Rifas nye forretning.

Shin har nå krav på 25% av all inntekt Rifa har som kan føres tilbake til kamelen og krydderet (med andre ord 25% av det Rifa tjener på sine handelsreiser). Når Rifa har tjent nok penger, kan hun kjøpe ut Shin (hun skal da betale tilbake det beløpet hun "lånte" av Shin), og beholde alle sine inntekter selv.

Hvis Rifa er uheldig og blir overfalt av banditter, slik at kamelen og varene blir stjålet, har hun ingen forpliktelser overfor Shin (Shin har altså tapt hele sin investering). Hvis Rifa derimot sløser vekk pengene, har hun brutt loven, og risikerer både straff og erstatning (hun kan for eksempel bli nødt til å jobbe for Shin inntil hun har dekket Shins tap).

Det finnes mange uhederlige handelsfolk ute i verden, og selv om det ikke er mange som prøver å svindle sine kunder, må man regne med at de fleste gjerne er villige til å synde litt for å oppnå en høyest mulig pris for varene sine. De fleste gode mennesker vil derfor prøve å redde handelsfolkene fra synden, ved å prute prisene ned på et mer anstendig nivå. Man kan alltid forhandle om pris.

Mat

Feil tilberedning av mat kan føre til alvorlige sykdommer, og det finnes derfor klare lover om hvordan man skal tilberedes.