Gå tilbake til Sladder
Gå opp til Top
Religion
"Science without religion is lame, religion without
science is blind."
-Albert Einstein
Gudene er alle tilbedt på lik linje av folket, ingen av dem er anset som
"onde", de utfører kun sine gjerninger som en del av sin eksistens.
Om man dog ikke finner tanken på f.eks. sykdom forlokkende ber man denne
gud vende sitt blikk bort fra en, eller, om så skulle være nødvendig,
helbrede en. For den som gir kan også ta, den som ødelegger kan gjenskape.
- Sardona
-
Gudinne for skapelse og fødsel, som blåser liv i alle
nyfødte og gir kraft til hvert frø. Hun er visdommens mor.
Sardona er verdens skaper, og skapte i begynnelsen sin bror og
ektemann Patras. Og sammen skapte de verden og de to første
menneskene, Barr og Una, som var pålagt å befolke verden. Sardona
skjenket dem sjelens og tankenes kraft.
- Patras
- Gud for værende og liv, som opprettholder
verdens gang og balanse. Han er gudenes konge. Patras gav
menneskene ilden som brenner i deres hjerter og driver dem.
- Samosata
- Hun er gudinne for ødeleggelse og død,
herskerinne over de døde sjelers haller. Magiens opphav.
Samosota er Sardonas og Patras søster. Livets ende vil søke tilflukt
i hennes fang, i hennes saler. Hennes saler er mange. I dem kan man
høre glede og latter, frykt og bitterhet, hat og kjærlighet. Ingen
vet hvilken sal en kommer i og om en kan flytte til en annen, men
det har mye å si hvordan en har levd sitt liv tidligere. En mann
med navnet Dovv (sønn av Larissa), som ledet sitt folk, fikk tre
barn med Samosata; Telos, Fokos og Hypata. Samosota forlot dem etter
tolv år.
- Larissa
- Gudinne for fruktbarhet og seksualitet, vårens
gudinne, giver av graviditet, kjærlighetens opphav, vårens
gudinne. Tvilling til Luccerus.
- Luccerus
- Gud for fruktbarhet og seksualitet, såkornets
velsigner, mannskraftens oppkomme. Larissa og Luccerus er
tvillinger og barn av Patras og Sardona. De kom til verden for å gi
menneskene drifter og lære dem hvordan de selv kunne skape liv.
Luccerus og Larissa var ikke bare søsken og tvillinger, de var beste
venner som alltid stilte opp for hverandre. For mange familier
symboliserer de også søskenkjærlighet.
- Hypata
- Gudinne for skapelsens smerte og fødselssmerter,
og drømmenes opphav. Hypata er datter av Samosata og Dovv. Hun
har to brødre; Telos og Fokos. Hypata ble mor til mange og lærte
sitt avkom å ære gudene. Hennes egen mor hadde tidlig forlatt sine
barn og gav Dovv et løfte om å aldri røre deres felles barn.
Samosata ville aldri la dem komme ned i de dødes haller. Da barna
var trette av verden og fikk vite om dette løfte, var deres sorg og
fortvilelse stor. Hypata svor hun aldri skulle føde mer, og at den
kvinne som etter den dag skulle føde, aldri kunne gjøre dette uten
smerte.
- Boiai
- Gud for husdyr og vilt, jegeren,
rovdyrenes hersker, skogens konge, de grønne engers ånd, den
behornede. Gudene skapte ham av de ville marker. Han lærte
menneskene å jakte, å samle horder og ferdes trygt i ville land.
- Parnos
- Gud for hjemmets beskyttelse og regn, nattens
fiende og ildens opphav. Gudene skapte Parnos av de åpne trygge
stedene. Han lærte menneskene å bygge hus og holde åker. Han gav dem
ilden til å være menneskets venn og vern.
- Alalia
- Gudinne for rus og galskap, vinens velsigner,
veien til innsikt. Alalia er datter av den skjønne Gelasie
(datter av Fokos og Larissa), som var kjent over hele verden. Alt
hva hun berørte ble frodig og vakkert. Hennes ønske var at verden
måtte bli et vakkert sted å leve. Med Pavlos fødte hun Alalia.
Alalias hager bugner alltid av frukter av alle slag. Hun er den som
stadig undrer seg over hvordan ting henger sammen og løses opp.
Frukten fra hennes hager kunne bli til den søteste vin der gav henne
innsikt og forståelse i saker og ting hun tidligere ikke hadde
forstått. Den vin som brygges i hennes navn vil føre til alt godt,
for sannheten kan skues i rusen.
- Telos
- Gud for krig, voldsdåd og mot. Telos var et av
Dovv og Samosata sine tre barn. Telos ble en stor jeger og en modig
mann. Da han fikk vite hva hans far hadde fått hans mor til å love
(å aldri røre deres barn), ble han rasene og hevnet seg ved å ta
sitt fars liv.
- Fokos
- Gud for sykdom og sult. Fokos var bonde. Da hans
mor forlot ham og hans søsken, var hans sorg stor. Og han svor ved
dette, å hjemsøke menneskene til tidenes slutt med sult og sykdom,
for at la dem alle i et øyeblikk be hans mor om velsignelse.
- Diapa
- Gudinne for barmhjertig alderdomsdød, høstens
herskerinne. Hypata er Diapas mor, og hennes far er Luccerus.
Diapa elsket alle; både menneske, dyr og blomster, og hun så med
stor sorg på handlingene til sine onkler. Hun gråt over menneskenes
skjebne. Hun lovet at så lenge det fantes et menneske som så den
velsignelse døden var, ville hun hjelpe det å finne ro i døden.
Religionens øverste hode er Patriarken i Chios, hvis makt mange
sidestiller med Kongens. Under ham regnes tre erkekardinaler og ni
kardinaler. Disse menn styrer erkebiskopene av Etriva, Geneland og
Gordavia, og biskopene i alle rikets større byer. Folk flest på sin
side har mest kontakt med prestene, som holder til i alle byer og
tettsteder. Enkelte steder er dog så små og tynt befolket at prestene
ofte må reise fra grend til grend.
Prester og prestinner finner man i de fleste templer. Disse er høyt
respektert blant folk i landet,(dog prestenes uttalelser er
mer verdsatt enn prestinnenes). Dette vet de fleste prester
selv også.
Nonner er ofte i tjeneste for prester. I motsetning av prester, som
forkynner og taler ut til folk i store forsamlinger, er nonnene noe
mer tilbaketrukne. Deres oppgaver er ofte å gjøre klart til seremonier,
stelle i og rundt tempelet, reise ut til folk som har vanskeligheter
med å komme seg til templene. I noen templer fungerer nonnene også som
kor mens presten taler.
Innenfor den genelandske gudetro finnes det ekstremister og sekter som
utøver sin tro på en litt annerledes måte en majoriteten i landet. Det
finnes sekter som ofrer sitt førstefødte barn til ære for Hypata. Å
spise varmt løvehjerte gir enn mann mot og styrke, mener noen. I
enkelte klaner eller sekter er fremdeles blodhevn viktig for å beholde
familiens ære. Dette er bare noen få eksempler på hvordan andre
sekter utøver sin tro. Ingen slike sekter er lovlige eller
aksepterte.
Det finnes en del faste tradisjoner for religiøs praksis i Carintia.
Så og si alle folkene som bor i Hildreheimen, tror på magi. De bruker
det som sin forklaringsmodell på alt det de ikke forstår, og således
vil mange ha historier å fortelle om magi de har opplevd i sine
liv. Noen har kanskje sett alver, eller i alle fall blusset fra deres
bål ute på myrene når de danser om nettene. Og man vet med en gang om
det er et alvebål, for det lyser ikke helt på samme måte som vår ild.
Ikke bare forklarer man hendelser som er uvanlige eller uforklarlige
utifra det vitenskapelige ståstedet i Hildreheimen, men også i
situasjoner hvor det er vanskelig å godta den alternative
forklaringen. Eksempler på dette kan være handlinger som er for onde
til å godta, slik som bestialske mord. Det kan også være vanskelig å
godta en ektefelles utroskap og det er da gjerne ønskelig å tillegge
disse handlingene et element av magisk tvang.
Det er også kjent at den onde guden, Jakaen, står bak mange av de onde
handlingene utført av mennesker. De er da viljeløse i varierende grad,
og kan ikke belastes for det onde de gjør. Som oftest er det likevel
nødvendig å drepe dem for å gjøre slutt på ondskapen, siden det ikke
er lett å fjerne Jakaens innflytelse.
Det finnes mange overnaturlige vesner, småfolk og underjordiske som
man med rette frykter og gjør livet mer behagelig for slik at de lar
en leve i fred.
Det finnes også mange historier om gudenes gjerninger.