Sardona

• Sardonas templer finnes det mange av. Her fins både Sardona -prester og -prestinner. I disse vakre, utsmykkede templene, som ofte er plassert på en ås, tilbes Sardona to ganger for dagen. Hennes viktigste budskap, og mål for mennesket skal være at; Verden skal en gang bli et rent sted der vil bestå, og de der lever i den kan oppnå den ytterste innsikt og erkjennelse av Gudenes godhet.
• Når et barn blir født, blir han eller hun ført fram for en prest eller en prestinne, der det blir lest en bønn/velsignelse inn i barnets venstre øre. Det nakne barnet blir deretter løftet høyt i luften av barnets far, mens presten/prestinnen sprer røkelse rundt barnet mens han/hun synger en bønn.
• Når en gutt skal begynne sin læretid blir han tatt med til tempelet hvor han først får høre på prestens preken, og side blir velsignet og oppmuntret til å ta imot gudenes visdom.

Patras

• Det tilhører mange prester og prestinner til Patras templene også. Det er Patras som opprettholder gnisten i oss. Uten ham finnes vi ikke! Det er han som også opprettholder verdens gang og balanse, og har derfor rett til å dømme hva som er rett og galt. Magistrater er ofte opplært i et Patras tempel. Det finnes også flere templer til ære for Patras, Gudenes konge. Disse templene er store med kraftige søyler og de mest utrolige dekorasjoner og utsmykninger. Templene er ofte plassert i byer av betydning, som Chios og Purano. Prestene er meget mektige.
• Tre ganger for dagen holdes bønn og én gang for dagen forkynnes det i Patras templene. Disse samlingene er obligatorisk for prestene og prestinnene. En mann som er solid og sterk i sin tro går i tempelet minst en gang i uken. Avstanden til tempelet har ofte litt å si. Det er straffbart å ikke gå i tempelet minst en gang i uken, om man ikke bor særdeles langt unna en prest. Straffen består ofte av bøter, men i kombinasjon med andre forbrytelser mot Gudene, kan det ende med fengsel.
• Man er pliktig å skrifte for en prest minst én gang i måneden, og det er da vanlig å velge Patras templene om man er på et sted med valgmuligheter. Prester, prestinner, riddere og regenter er pliktig å skrifte hver dag. Det er strenge straffer for ikke å skrifte.
• Den siste dagen i hver måned går alle menn (om mulig) i det hellige tempelet. Alle bringer her med seg en gave som prestene har i oppgave å dele til de fattige. Disse gavene er en viktig for å vise at en setter pris på livet og dets herligheter, og at man skal kunne få og gi, og dermed være med å opprettholde balansen. Gaven kan være vin, korn, høne, teppe, krukker og mye mer. (Hva man gir er ofte med å vise folks status). Etter prestens preken samles mennene på trappen hvor det samtales om Patras og livet ellers. Hjemme ved husene synger kvinne sanger til hyllest for Patras. De tar frem husets beste vin og forbereder ekstra god mat som nytes når mennene kommer hjem.

Samosata

• Samosatas templer finnes i nesten hver by. De er ganske små, men pent utsmykket. Likevel er det noe litt dystert over dem og inni lukter det en blanding av død og røkelse. I disse templene er det flest prestinner. Deres kropper og ansikt er til dekket, kun øynene viser. Deres stemmer er ofte tørre og rolige. Men når de forteller om Samosotas vakre saler, hvor hun skal ta i mot dem, lyser deres øyner og deres stemmer blir klare og lune.
• Når en dør, blir han eller hun fulgt av familien og ofte en Diapa prestinne til Samosotas tempel. Familien følger den døde inn i tempelet, mens Diapa prestinnen blir igjen ute.
• På vinterhalvåret slakter man et dyr til ære for Samosota. Man takker for at hun tar imot oss når vi dør.

Larissa og Luccerus

• Tvillingenes templer ligger alltid ved hverandres side. Disse to templene - tett i tett, har vakre steinsøyler av elskende mennesker.
• I Larissas tempel fins der kun prestinner, og bare kvinner har adgang der. Her kommer de for opplæring av en kvinnes oppgaver i et ekteskap; hvordan hun skal respektere, adlyde og elske sin mann.
• Luccerus tempel har prester. Ikke en gang en nonne finnes her. Menn kommer hit for å få manndomsstyrke gjennom presters preken og en spesiell seremoni som holdes to dager i uken. Manndomsprøven blir også bekreftet her!
• I hver hage finnes det et spesielt tre (frø) som er plantet i Larissas og Luccerus navn. Dette er et hellig tre, og ingen løyner eller trolldoms ord må bli sagt under dette. Det betyr ulykke!
• Å gifte seg under treet er meget vanlig, og vil gi paret ekstra lykke i ekteskapet.
• Et bryllup holdes ofte i hagen, og alltid på våren! Om familien har nok å ta av (penger), har man ofte både Larissa prestinne og Luccerus prest til å ekte de elskende.

Hypata

• Hypatas tempel har både mannlige og kvinnelige prester. Tempelet innvendig har en spesiell atmosfære. Med røde lys og skarp lukt av røkelse skal menneskene bli minnet på skapelsens smerter og livets gleder.
• Alle kvinner er klar over at fødselssmerter er nødvendig for at deres barn skal kunne ta del i livets gleder. Det blir sagt at barn av kvinner som ikke føler disse smertene ikke vil få et like godt liv som andre barn. For å veie opp mot dette kan barnet og moren da, via en seremoni holdt av en Hypatas prest, bl.a. få et lite kutt i armen eller lignende for å gjennomgå følelsen av smerte.
• Mange kommer også til disse templene for å tyde drømmer.

Boiai

• For Boiai finnes det verken tempel eller egne prester. Men i de største byene kan man se flotte statuer av ham. Alle vet at Boiais hjelpere ferdes ulike steder på jorden. Iblant kan man høre jegere fortelle at ha sett dem i det fjerne på grønne enger. Andre har han vist veien ut av den mørke skog. Satyrer er hans sendebud.
• Gjennom en spesiell seremoni tilbes han før noen skal ut på jakt eller lang reise.
• En gang i året (på høsten) har man en stor fest til ære for Boiai. Alle menn drar da ut på jakt for å fange et villsvin med bare hendene. (Dette pågår helt til noen får tak i et villsvin). Etterpå danser de gjennom gatene hvor fangsten vises frem. På kvelden stekes og nytes maten sammen med god vin. Både store og små får delta.

Parnos

• Parnos har heller ikke eget tempel.
• Likevel tilbes han daglig. Om morgenen takkes han for å ha passet på ens hjem mens husets herre sover, og om kvelden tenner familien et lys og ber om at han må holde fiender borte.
• Om det er tørke i landet er det Parnos ber om hjelp. Det vanlige er at kvinnene synger de vakreste sanger de kjenner for ham. Dette fordi, som sagnet vitner om, han har vanskelig for å motstå vakre kvinners nydelige stemmer.
• Man setter ild på toppen av fjell for å varsle om stridigheter. Å vokte og vedlikeholde varder er å ta vare på hjemmets lune fred og å tilbe Parnos.

Alalia

• Alalia har ikke noe eget tempel. Men hun har en egen hage oppkalt etter seg. Her finner man de herligste frukter og vekster, alt fra pasjonsfrukt og granateple til melon og appelsin. Her fins få prester og prestinner, men relativt mange nonner.
• All vin og søte drikker som brygges, brygges selvsagt i hennes navn. Når vinen er ferdig brygget skal også noen av vintrærne i hagen skjenkes før den serveres.
• Hennes skål begynner ofte slik; For Alalias hage..

Teolos

• Telos tempel er preget med statuer av soldater og modige menn som sloss, og kun menn er prester her. Viktige slag og personer er hugget inn i store steiner som preger plassen foran tempelet.
• Om en trenger ekstra mot til en spesiell "oppgave" er det vanlig å ofre noe mat til Telos. Da legger man det på alteret og gjentar en spesiell bønn 12 ganger.
• Før en skal ut i krig og lignende er det vanlig at det holdes en større fest i Telos ære. Her danses det en spesiell dans, basert på en gammel historie.
• Det sies at stekte villsvinballer gir en mann mye mot og styrke, både på den ene og den andre måten.

Fokos

• Fokos tempel er lite og ligner ofte mer på et vakrere gårdshus enn et tempel. Det ligger som regel like i nærheten av Samosatas tempel.
• I tempelet brukes det mye røkelse. Syke, og bekjente av dem, kommer om mulig til tempelet og ber om tilgivelse for de syke og trengende. De tenner da røkelse som de vinker imot sitt ansikt og kropp.
• Disse templene har mange flere nonner enn prester. Nonnen er stadig vekk ute å reiser og forkynner om Fokos og hjelper de trengende.

Diapa

• Diapas tempel er blant de vakreste! Fargerike blomster og vekster vokser opp etter hennes søyler. Mange prester, prestinner og nonner holder til her.
• Disse blir ofte tilkalt ved dødsleie og ved begravelse.
• Hver høst holdes det en fest for høstens herskerinne. Festen varer tre dager til ende. Prester og prestinner drar da land og strand rundt for å fortelle om Diapa og hennes kjærlighet til mennesket. Forkynningen foregår alle tre dagene. Den første dagen faster man også, i respekt for hennes kjærlighet til alt som lever. De andre dagene fortelles historier om "synder" / gale ting man har gjort. Menneskene i gaten gråter, synger og danser i times vis. På ettermiddagen siste dagen inviterer man gjester der alle bidrar med litt mat. Dette for å vise kjærlighet! Også dyrene får noe ekstra godt å spise!