-fra "Ringenes Herre" av J. R. R. Tolkien
Carinterne var et
folkeslag som først kom til det som i dag er staten Carintia for mange
hundre år siden. Det var en tid hvor mange folkeslag vandret, og alle så
etter mer fruktbar jord. Klimaet endret seg, og mange dro sørover for å
finne nytt livsgrunnlag.
Carinterne hadde sin egen kultur, og levde som nomadiske stammer nord for dagens Carintia. Da det ble kaldere, dro de mot sør og fant fruktbar jord. Det bodde allerede tre folkeslag her; et rikt på viten, et rikt på fruktbar jord og et rikt på vilje.
Etter hvert ble Carinterne ett med disse folkene, og ingen husker dem lenger, bare et minne henger igjen; navnet. Genelenderne; de som er rike på viten, Etriverne; de som er rike på fruktbar jord og Gordaverne; de som er rike på vilje, alle heter de i dag Carintere.
Staten Carintia er nå en samling av landene til disse tre folkeslagene; Genelenderne, Etriverne og Gordaverne. Kongen av Carintia er leder for staten. Han avgjør den felles politikken utad, og fastsetter de fleste lovene for landet. Det er også i hans navn alle betaler skatt, selv om det ofte i praksis er mer lokale krefter som får store deler av disse midlene. Rett under Kongen, står de tre Visekongene. De er alltid født i det landet de skal regjere, og skal se til at dette landet får tilbakeført skattemidler fra kongen, blir forsvart tilfredsstillende mot ytre og indre trusler, og at den enkelte kultur får påvirke hoffet slik at folket kan leve etter kongens lover.
I praksis virker dette litt annerledes. Kongen kommer så og si alltid fra Etrivia, og det er der, i hovedstaden Purano, hoffet holder til. Størstedelen av alle ved hoffet kommer også fra Etrivia. Dette gjør selvfølgelig at den etriviske kultur og etriviske interesser blir best ivaretatt på et nasjonalt plan.
Den genelandske Visekongen har tradisjonelt sett vært mest opptatt av det filosofiske rundt å styre andre mennesker, og således har han ikke mye til overs for å faktisk styre. Genelendere generelt ser det også som viktigere å vinne kunnskap enn å utføre kjedelige, verdslige plikter, som å styre landet.
Den gordaviske Visekongen blir gjerne omtalt som som sjefsgjeteren, når han ikke selv er til stede selvfølgelig. Både Genelendere og Etrivere ser gjerne på Gordavere som et primitivt fjellfolk uten kultur og kultivering. De blir omtalt som hissige og oppfarende, og ansees for å mangle alle former for dannelse. Det er svært vanskelig for en Gordaver å bli mektig ved hoffet. Dette er har lenge skapt stor misnøye blant alle Gordavere, og liten påvirkning i styret av landet er vel den viktigste grunnen til at de startet borgerkrigen.