Gå tilbake til Befolkning
Goten ligger ved munningen av grenseelven mot Kaldoc, og store deler av
Genelands import via sjø og land, kommer inn gjennom Goten. Byen har
de mest eksotiske markedene i hele Carintia, og det yrer av folk fra
alle kulturer og land. Også mye av Genelands eksport forlater landet
via Goten. De største eksportartiklene er vin, dadler, fiken, oliven
og olivenolje. Adel og fintfolk i fremmede land, og andre deler av
Carintia, setter meget stor pris på genelandsk kunst, og mye av den
blir skipet ut av Goten.
Alle viktige handelshus har en avdeling i Goten og det meste av varer
kjøper og selger de der i store auksjonshaller. Hver dag blir store
partier solgt ved soloppgang og sendt videre til nye
destinasjoner. Det som i generasjoner har vært landets fremste
handelshus, Andropoppolus, har sitt hovedsete her.
Med så store mengder fremmedfolk og utlendinger i byen til en hver tid,
har det vokst frem egne kvarterer hvor en kan bo blant sine
egne. Furitagerne har sine hus og lagre på nordsiden av havnen,
Kaledeerne holder til oppover fjellsiden i vest, etriverne holder seg
mest i sør og resten er dominert av Genelenderne. Det finnes også en
del mindre kvarterer innimellom.
For å bosette seg i Goten, må man være mer tolerant for disse fremmede
elementene enn hva som ellers er tilfelle i Carintia. Der finnes
templer for ukjente guder og kulturer en ikke har hørt om er
dagligdags, og man vil ikke alltid være i flertall som Carinter.
Med slik påvirkning utenfra, har også arkitekturen blitt varierende i
de forskjellige kvarterene. Furitagerne bygger firkantede,
hvitkalkede hus på to etager. Kaledeerne bor vanligvis i telt, og
kvarteret hvor de holder til blir ofte kledd med deres tradisjonelle
tepper. Til og med gater og smau mellom husene får tak av disse
teppene. Det lombedokkiske kvarteret er ganske lite, og for tiden
forlatt. Alle lombedokkerne var kloke nok til å prøve å komme seg ut i
det angrepet på Etrivia begynte, selv om ikke alle kom seg unna. For
tiden holder en del av byens fattige til der, på nattestid i alle
fall. Likevel bør man forsøke å få et glimt av denne bydelen om man
først er i Goten. Mange mener det er de vakreste gatene i Carintia.
Bygningene er av stein og mur med høye spir og forseggjorte
utskjæringer. Det viker nesten som noe av steinen er gjennomsiktig når
man ser utskjæringene i soloppgangen, og de løvtynne vinduene lar lyset
spille vakkert også innendørs.
Havnen er alltid full av båter, og forlystelsene er mange for sjømenn
med landlov. Mange av tavernaene ved kaiene har så dårlig rykte at
ikke engang soldatene som patruljerer byen våger seg inn dit, og alt
de gjør er å rydde opp de døde om morgenen.
I tavernaene ved byporten er stallene fulle av hester, kameler og en
og annen elefant. Eksotiske karavaner er hverdagskost for de innfødte,
og nyankomne til byen finner alltid en grunn til å bli litt
lenger. Kunst, idrett, filosofi, astrologi og illuminatorer gjør byen
meget interessant for dem med midler eller rang.
Men også i Goten har en presset politisk situasjonen, satt sitt preg.
Kaldoc i sør har i 70 år vært okkupert av Kasmenistan, og for 42 år
siden forsøkte Kasmenistanerne å ta seg videre nordover i Geneland. De
kom langt inn i landet før de ble slått tilbake av både Kaledeere og
Carintere. Den gang kom de nesten til Chios porter, og Goten ble
kraftig rammet.
For omtrent et år siden angrep de igjen og alle matlagre, rikdommer og
verdier ble røvet med det samme. Mange bygninger, skip og karavaner
ble ødelagt før kasmenistanerne uventet trakk seg tilbake. Det
fortelles om mange overgrep mot menneskene i byen.
Som en kosekvens av dette har flere handelshus, og da spesielt
Anropoppolus, mistet mye verdier og kan ikke lenger fylle så mange av
sine ordre eller sende så mange av sine karavaner rundt i både inn og
utland.