Befolkning -- For de spesielt intresserte

Etrivia

Etrivia er den vestlige delstaten i Carintia og det er her vi finner flest rikdommer. Hovedstaden i delstaten, Purano, er hovedstad til Carintia

Befolkningen i Etrivia er tett, og både i byene og på landet er kullene hos en vanlig arbeider eller bondefamilie store. Omtrent ti barn i hvert ekteskap er det vanlige. Av disse er det i snitt tre stykker som ikke vokser opp. Det er også statistisk sett vanlig at et av barna dør etter de har nådd tenårene. De vanligste dødsårsakene for barn er sult, tæring, ukjente sykdommer og kulde.

Av befolkningen i Etrivia er bare fem prosent tilhørende overklassen. Det er geistlighet, adel, kongelige, høyere befal i militæret og riddere. Resten av befolkningen er sterkt beskattet, og en bonde vil vanligvis betale skatt til konge, lensherre, kirken og den lokale dømmende myndighet. Kirke, konge og dommer tar som oftest en tiende, mens de lokale lensherrene tar det som måtte passe dem. Det har ryktes at det kan være opp i femti prosent. For en stakkars bonde med ti barn, en kone, en ugift søster og to gamle foreldre, vil dette selvsagt være en enorm belastning.

Det er vanlig at bøndene eier jorden selv, og svarer til en lensherre etter lover og styresett, ikke fordi de leier jorden. Den aller største delen av befolkningen er bønder, og bor på landet. I byene bor der for det meste arbeidere og tjenere. De jobber med vedlikehold av bygninger og daglig drift av forretninger. Blant høystatus yrkene er smedarbeid, murerarbeid og ledende tjenere.

Geneland

I Geneland er befolkningen mer spredt, men det er fremdeles vanlig med store kull i en del kretser. Det er gjerne de rikere, lavadel og handelstanden som er mest barnekjære. Det er vanlig for en fattigere familie å begrense antallet barn i et ekteskap. Dette gjør at barnedødeligheten er betraktelig mindre, men ofte blir barn og voksne rammet av tæring og ukjente sykdommer også her. Sult og kulde er mindre vanlige dødsårsaker.

En litt større andel av befolkningen kan sies å tilhøre overklassen i Geneland. Det er omtrent femten prosent. Som i Etrivia er geistlighet, adel, kongelige, dømmende myndighet og de fremste i militæret del av det øverste sjiktet. I tillegg kommer bla. universitetstilsatte professorer, filosofer, leger og astrologer. Det er også en større del av befolkningen som tilhører presteskapet.

Bøndene er ofte en slags leilendinger underlagt en lensherre, og som i Etrivia kommer det mye ann på ham hvor hardt skattet en bonde er. Den dømmende makten faller alltid hos adelen, så det er en tiende mindre som blir krevd inn. I tillegg er de lokale kirkene ofte mer tilgivende om noen ikke kan betale tiende, da det er tradisjon at prestene kan gå til den lokale lensherren og be om disse uinnkrevde skattene.

Største delen av befolkningen er bønder i Geneland også, men det er ikke et lavstatus yrke. Gårdene er ofte store, og alle av status og rang må ha en gård de driver for å bli vel ansett i sine omgangskretser. Mange jobber på andres gårder som faste arbeidere eller løsarbeidere. Løsarbeiderne er meget lavt i status. I byene er det mange handelsmenn og det finnes både store handelshus, og mindre omreisende karavaner og skip. Det finnes også et noe større byråkrati i Geneland. Ellers er arbeidsmønsteret som i Etrivia.

Gordavia

Gordavia er det mest spredt befolkede stykke av Carintia. Noen av gårdene er veldig isolerte, og det er svært ufremkommelig i store deler av staten. Det er ikke vanlig å få mer enn fire barn, og dette er jevnt over alle de sosiale lag. Som i Etrivia er barnedødeligheten i Gordavia ganske høy, det har de siste femti årene vært en nedgang i befolkningstettheten. Den desidert vanligste dødsårsaken er sult, men tæring er ikke fullt så vanlig som i de to andre statene.

Overklassen er omtrent fem prosent av befolkningen. Frem til Gordavia ble en del av Carintia, var dette nede i to prosent. Etter sammenslåingen har en del etriviske hærførere og lavadel fått gordavisk land i gave av den carintiske kongen, og bønder som i generasjoner selv hadde eid sin jord, fant seg nå under en lensherre. Skattene i Gordavia er meget høye. Spesielt de etriviske lensherrene ser sine gordaviske eiendommer som en grei måte å hente inn mest mulig penger og varer. Mye av dette blir ført til Etrivia, og det er stor misnøye med at Gordavia mister disse verdiene.

Tidligere var det bare høyadel, kongelige og den øverste geistlighet som ble ansett som overklasse i Gordavia.

I Gordavia eier eller driver størstedelen av befolkningen en liten gård med bare sin nære familie. Dette blir av de fleste supplementert med en del fiske, skogbruk og jakt. For mange er det ikke mer enn til eget bruk. Det er en del adel som driver mer omfattende gårdsdrift og skogbruk, og leier inn en del arbeidere til dette. Ellers er det også tjenere og litt administrasjon som en del arbeider med.